GALLERI ANDVIK

– ET NYTT TILBUD TIL SAMLEREN

AV ANDVIK.

Sommerkveld. Litografi av Jonny Andvik. Pris ved forespørsel.

GALLERIET KAN TILBY ORIGINAL GRAFIKK

AV JONNY ANDVIK OG DU FÅR MULIGHET TIL

Å MØTE MALEREN.

GALLERIET HAR OGSÅ FOR SALG:

ANDERS ZORN

CARLOS MADRID

KJETIL JUL

OG FLERE ANDRE

Kontakt post@andvik.com for å gjøre en avtale om visning av et bredt utvalg bilder

eller motta et tilbud.

Førnesbrunen. Litografi av Jonny Andvik. Pris ved forespørsel.

Betroelser. Litografi av Jonny Andvik. Pris ved forespørsel.

Kjærlighetsnymfen. Litografi av Jonny Andvik. Pris ved forespørsel.

The Pond. Litografi av Jonny Andvik. Pris ved forespørsel.

Dans i Gopsmorstugan. Etsning av Anders Zorn. Pris ved forespørsel.

TELEMARKSKANALEN

Verdens åttende underverk

Kart over Telemark fylke.

Det eventyrlige Telemark! Det kaller jeg fylket, for det er nettopp det Telemark er. På kartet over Telemark vises fylkets variasjoner fra kyst til fjell, store innsjøer, elver og en mangeartet og vakker skog. Diagonalt gjennom fylket, som skåret ut av fjellet fra øst mot vest, ligger Telemarkskanalen som en snor med perler på, med 18 slusekammer, 105 km lengde og med en høydeforskjell på 72 meter fra Skien til Dalen. Fra havnivå til eventyrland er strykene temmet av ingeniørkunst og arbeidskraftige rallarnever med godt grep om hammer og meisel. Kanalen ble beskrevet som ett av verdens åttende underverk i europeiske reisehåndbøker fra 1890 årene. Selv i vår tid gjør en reise med en av rutebåtene på kanalen et uutslettelig inntrykk på alle som tar turen. Denne veien av vann var naturskapt med mange farlige stryk og fossefall, men så, da kanalen ble bygget, fikk man bukt med flom og det gjorde vannveiene gjennom fylket mer lønnsomme. Nå kunne båter fraktes gjennom slusene, opp og ned med passasjerer og varer. Og tømmeret kunne bli fraktet på en sikker og lønnsom måte uten tap. 

Målarprinsen

Ved Vrangfoss av Jonny Andvik. Olje på lerret. 

I fjellveggen ved Vrangfoss står navntrekket til Prins Eugén. Han hadde stor innflytelse på maleriets vilkår i Skandinavia under “gullalderen.” Målarprinsen som han også ble kalt, var på besøk med sin far Kong Oscar II i 1893. Prinsen var en habil maler og det eksisterer mange vakre landskapsbilder skapt av hans hånd. At Prinsen var en informert mann og kjente til August Cappelens liv og virke på Ulefoss, er å anta. Kanskje de kongelige til og med ble bevertet på Holden Hovedgård under besøket? 

Vrang var fossen før den ble temmet til å bli det største og flotteste av sluseanleggene i Telemarkskanalen. Ingeniørkunsten gjorde inntrykk på de kongelige under besøket. Vrangfoss var selve flaskehalsen i tømmerfløtningen på vassdraget før anleggsarbeidet begynte i 1887 og holdt på til 1892. Den 25 meter dype kløften og det 2 km. lange stryket var temmet til fem løftekamre med en samlet løftehøyde på 23 meter, demning og kraftverk.

Et vakkert skue for den reiselystne

Vrangfoss i duskregn av Jonny Andvik.
Olje på plate.

Vrangfoss er et andektigt møtepunkt mellom øvre og nedre Telemark. Folk stimler til med lavmælte stemmer for å beskue slusevokterne arbeide de store båtene fra kammer til kammer. Når dette foregår, framstår det hele som en slags bakgrunnsmelodi som sprer seg ut blant de deltagende. Det er et vakkert skue for den reisende passasjer og inspirerende for maleren som arbeider på stedet. 

Vårflom av Jonny Andvik. Olje på lerret.

Aall Hovedgaard av Jonny Andvik.

Høst av Jonny Andvik. Olje på lerret.

Nuntius - Kviteseid gamle kirke av Jonny Andvik. Olje på lerret.

 Kviteseid gamle kirke

Kviteseid gamle kirke har etter min mening en slags folkloristisk arkitektur: Med et snev av en skjev fremtoning, litt høyreist og ikke helt i proporsjon. Med en senere tilført inngangsportal og vinduer, er kirken unik i sin skjønnhet. Det er estimert at mellom 60 og 70.000 mennesker er gravlagt ved Kviteseid gamle kirke. Jeg har malt Nuntius – budbringeren i form av en hvit due. Den symboliserer Guds tilstedeværelse. 

Henrik Ibsen på vei opp Vrangfoss sluse av Jonny Andvik. Olje på lerret.

Aall Hovedgaard av Jonny Andvik. Olje på lerret.

Ulefos Hovedgaard

Da godseier Niels Aall ønsket seg et sommerhus, bygget han det på Ulefoss. Huset tok fem år å sette opp og sto ferdig i 1807. Det var ikke noe å si på stilsansen til godseieren, og bygningen sies å være det viktigste arkitektoniske empireverk i Norge. Niels Aall var en meget betydningsfull mann for Norge og var blant annet med på forhandlingene på Eidsvoll i 1814.

Artikkelforfatteren som ung oppdager på Bandaksbredder i 1981.

Mitt forhold til Ulefoss Hovedgaard begynte i femten års alderen – under et undervisningsopphold hos Kjell Dahl i 1981 ble jeg kjent med huset og hagen. Som en av utstillerne på Ulefoss Kunstforenings utstillinger på Galleri Fjøset, har jeg hatt gleden av å ha vært der flere ganger. Galleriet lå i driftsbygningen på Hovedgaarden.

Ulefoss og Det gamle Verk

Det gamle jernverk ved Ulefossen. Illustrasjon av Jonny Andvik. Olje på plate.

Ulefoss har en spesiell plass i mitt hjerte. Det er tre gode grunner for det: Familierøtter, skolegang og August Cappelen. Min farmor Cora Marie Westheim vokste opp på Ulefoss og fortalte meg om barndom og oppvekst. Hun snakket om sin far og farfar som arbeidet på jernverket. Jeg oppdaget et mangfoldig Ulefoss: Jernverk, sluser, gamle arbeiderboliger og kirkeruiner. Men Ulefoss er også finkultur: Herregårder, engelske hager og adelshistorie. Ulefoss er kjent for sine lederfamilier – Aall og Cappelen. Ulefos Hovedgaard, i vakker empirestil ligger på den ene siden av kanalen og Holden Hovedgård tilbaketrukket på Verksiden. Ulefoss har også sine arbeiderbolig-miljøer i karakteristisk preg.

Lasteplassen på det gamle jernverk. Illustrasjon av Jonny Andvik. Olje på plate.

8. august 1657 ble Ulefos Jernværk etablert – og er i dag landets eldste bedrift. De siste 176 årene har bedriften vært i familien Cappelens eie. I 2007 under 350 års jubileet, ga Arne Johan Gjermundsen ut boken “Det gamle verk” på Norgesforlaget. Det er ikke hver dag man får muligheten til å male noe fra en annen tid, og jeg hadde gleden av å rekonstruere hvordan jernverket så ut da masovnen holdt et helt samfunn med brød og husly. Det ga meg innblikk i det arbeide som dagens verkseiere legger ned og den stolthet og det ansvar de har for sin arv og bedrift.

Tekstutdrag fra boken "Med Telemark som ateliér" av Jonny Andvik. ISBN: 9788292765524

VIDEO:

FIGURMALERI AV JONNY ANDVIK

FIGURATIVE WORKS BY JONNY ANDVIK

SUMMERTIME PAINTING

LOVE PAINTING WHEN THERE IS A GOOD, 

LONG SUNNY DAY TO OBSERVE THE PLAY 

OF LIGHT

Starting a new work... please have a look at the next picture.

Here you see the result at the second layer of paint. Got to work more on that piece.

First layer on this one - could almost be a work by another norwegian painter
- Nikolai Ulfsten (1854-1885).

Had a wonderful day on this one. Here at the beginning of the work.

Ending the day by eveningwork and a drink.

Painting fast as the light is changing rapidly.

Studying the forms and colorvalues closely all the way.

Still some way to go, but its coming alonge fine.

HVA GJØR MAN OM MAN HAR

ANDERS ZORN SOM FORBILDE?

JO – STILLER UT I HANS HJEMBY MORA!

29. OKTOBER - 23. NOVEMBER 2011

Jeg tenker med glede på den spennende settingen det var å stille ut i Sverige, nærmere sagt Mora. Byen har som kjent huset en av nordens aller største malergenier, nemlig Anders Zorn!

Ved Siljansjøens bredde ligger byen. I et landskap som man kan, om man er kjent med Zorns billedverden, kjenne seg igjen i. Mange steder er slik det var på Zorns tid. Malergeniet handlet seg tomt ved byens store kirke og bygget sammen med sin fru Emma et hjem som i dag er museum, park og åpent kunstnerhjem.

Anders Zorn døde i 1920 bare 60 år gammel. I sitt liv malte han portretter av mange kjente personligheter og mange skildringer fra kulturene han og hans fru besøkte, men kanskje aller mest kjent er likevel Zorns måte å male huden og kvinnen på.

Utstillingens tittel: Med Zorn som ledstjärna.

Imola Mokos plays the Cello in a duett with the Waterspirit 29.10.11 at Mora Kulturhus Och Bibliotek.

ANDERS ZORN

are one of my foremost idol painters

And of course I had to do an exhibition in his hometown MORA!

29. October - 23 November 2011

22 of my works was on exhibition at Mora Kulturhus 28. Oct. to 23. Nov 2011.  It was surly a fine place to exhibit situated in the citycenter at Mora.

I had time to see Emma and Anders Zorns wonderful home once again. Here are some pics I took at the museum and from the garden, for you who love his work as much as I do. It is not allowed to take photos in the main house – so if you like to see that, you will have to take a closer look when you get there yourself. All the pics in this album are taken without flash to protect the paintings.

Emma and Anders Zorns House, Mora Sweden.

Some of the Zorn paintings at the Zorn museum.

JONNY ANDVIK 

MALER LANDSKAPET 

PÅ KYSTEN AV TELEMARK

2012

SOM HUGGET I STEN

Malerier er skapt av en maler med hånd og intellekt. Strøkene er som spor i sten, og blir stående der for alltid. Maleren har en evig tilstedeværelse gjennom det han har malt. Penselstrøkene er enestående – de sier ikke bare noe om hvordan bildene ble skapt – strøkene er like meget malerens signatur.

Reflekterer vi bortenfor all persepsjon -og kunsthistoriske teorier og ismer, er det de tidløse faktorene som vi kan se i Velázquezs maleri “Las Meninas” fra 1656-1657 som er vesentlig viktigere enn hvor og når maleren eksisterte. Diego Velázquez var den ledende maleren på Philip den fjerdes hoff i Spania under Barokken. Den spanske mesteren malte “impresjonistiske” strøk to hundre år før stilen ble en isme. Ikke før i 1872 til 1886 årene ble Imresjonismen et begrep. Ordet ble hentet fra Claude Monets “Impression, soleil levant” malt i 1872 og først benyttet av kritikerne, som et hånsord mot en gruppe malere som ønsket å male den umiddelbare naturopplevelsen.

Det er argumentere mot kunsthistoriens grensesettinger. Vi kan med fordel skaffe oss innsikt og teoretiske kunnskaper, men ikke la dem diktere tenkningen. Er du tilhenger av lærdom, behøver ikke kunsthistoriens rammebetingelsene sette presens for vårt syn på maleriet. Det er nettopp det “levende” maleri som gjøre spådommene om at maleriet er dødt til skamme. Kunsthistorien er nemlig opptatt av at Robert Rauschenberg i bildet  “White Painting” fra 1951, eller enda tidligere i Kurt Schwitters “trash” malerier, eller i  form av Kasimir Malevichs maleri “Svarte firkant” fra 1915 oppfant det som er blitt kalt "end of painting." Sett gjennom kunsthistorikernes briller var det et spennende innfall i tråd med en kunsthistorisk utvikling. Min påstand er at dette handler om uinspirerte malere på leting etter et filosofisk prosjekt.

Knut Buen av Andvik. Detalje.

Leik av Andvik. Detalje.

Lost Love av Andvik. Detalje.

Selvportrett ved elven av Andvik. Detalje.

Madam X av Andvik. Detalje.

Spiritual support av Andvik. Detalje.

Springtime promises av Andvik. Detalje.

Septemberbukett av Andvik. Detalje.

Primavera av Andvik. Detalje.

Fossegrimen av Andvik. Detalje.

Selvportrett i medvind av Andvik. Detalje.

Det som betyr noe er hvordan vi selv tenker når vi titter på malerier. La meg forsøke å forklare: maleriene etterlater seg et slags sansespor av verden. Gjennom et maleri kan vi observere synsopplevelser som en annen har hatt – en antydningstro hensikt står igjen på lerretet. Er det utført på en særdeles vakker måte, blir det rørende og ta del i bildet. Maleriene blir da verdifulle syn, magisk konservert for ettertiden gjennom malerens kjærlighet til motivet, erfaringer og dyktighet.