TELEMARKSKANALEN
Verdens åttende underverk
Kart over Telemark fylke. |
Det eventyrlige Telemark! Det kaller jeg fylket, for det er nettopp det Telemark er. På kartet over Telemark vises fylkets variasjoner fra kyst til fjell, store innsjøer, elver og en mangeartet og vakker skog. Diagonalt gjennom fylket, som skåret ut av fjellet fra øst mot vest, ligger Telemarkskanalen som en snor med perler på, med 18 slusekammer, 105 km lengde og med en høydeforskjell på 72 meter fra Skien til Dalen. Fra havnivå til eventyrland er strykene temmet av ingeniørkunst og arbeidskraftige rallarnever med godt grep om hammer og meisel. Kanalen ble beskrevet som ett av verdens åttende underverk i europeiske reisehåndbøker fra 1890 årene. Selv i vår tid gjør en reise med en av rutebåtene på kanalen et uutslettelig inntrykk på alle som tar turen. Denne veien av vann var naturskapt med mange farlige stryk og fossefall, men så, da kanalen ble bygget, fikk man bukt med flom og det gjorde vannveiene gjennom fylket mer lønnsomme. Nå kunne båter fraktes gjennom slusene, opp og ned med passasjerer og varer. Og tømmeret kunne bli fraktet på en sikker og lønnsom måte uten tap.
Målarprinsen
Ved Vrangfoss av Jonny Andvik. Olje på lerret. |
I fjellveggen ved Vrangfoss står navntrekket til Prins Eugén. Han hadde stor innflytelse på maleriets vilkår i Skandinavia under “gullalderen.” Målarprinsen som han også ble kalt, var på besøk med sin far Kong Oscar II i 1893. Prinsen var en habil maler og det eksisterer mange vakre landskapsbilder skapt av hans hånd. At Prinsen var en informert mann og kjente til August Cappelens liv og virke på Ulefoss, er å anta. Kanskje de kongelige til og med ble bevertet på Holden Hovedgård under besøket?
Vrang var fossen før den ble temmet til å bli det største og flotteste av sluseanleggene i Telemarkskanalen. Ingeniørkunsten gjorde inntrykk på de kongelige under besøket. Vrangfoss var selve flaskehalsen i tømmerfløtningen på vassdraget før anleggsarbeidet begynte i 1887 og holdt på til 1892. Den 25 meter dype kløften og det 2 km. lange stryket var temmet til fem løftekamre med en samlet løftehøyde på 23 meter, demning og kraftverk.
Et vakkert skue for den reiselystne
Vrangfoss i duskregn av Jonny Andvik. Olje på plate. |
Vrangfoss er et andektigt møtepunkt mellom øvre og nedre Telemark. Folk stimler til med lavmælte stemmer for å beskue slusevokterne arbeide de store båtene fra kammer til kammer. Når dette foregår, framstår det hele som en slags bakgrunnsmelodi som sprer seg ut blant de deltagende. Det er et vakkert skue for den reisende passasjer og inspirerende for maleren som arbeider på stedet.
Vårflom av Jonny Andvik. Olje på lerret. |
Aall Hovedgaard av Jonny Andvik. |
Høst av Jonny Andvik. Olje på lerret. |
Nuntius - Kviteseid gamle kirke av Jonny Andvik. Olje på lerret. |
Kviteseid gamle kirke
Kviteseid gamle kirke har etter min mening en slags folkloristisk arkitektur: Med et snev av en skjev fremtoning, litt høyreist og ikke helt i proporsjon. Med en senere tilført inngangsportal og vinduer, er kirken unik i sin skjønnhet. Det er estimert at mellom 60 og 70.000 mennesker er gravlagt ved Kviteseid gamle kirke. Jeg har malt Nuntius – budbringeren i form av en hvit due. Den symboliserer Guds tilstedeværelse.
Henrik Ibsen på vei opp Vrangfoss sluse av Jonny Andvik. Olje på lerret. |
Aall Hovedgaard av Jonny Andvik. Olje på lerret. |
Ulefos Hovedgaard
Da godseier Niels Aall ønsket seg et sommerhus, bygget han det på Ulefoss. Huset tok fem år å sette opp og sto ferdig i 1807. Det var ikke noe å si på stilsansen til godseieren, og bygningen sies å være det viktigste arkitektoniske empireverk i Norge. Niels Aall var en meget betydningsfull mann for Norge og var blant annet med på forhandlingene på Eidsvoll i 1814.
Mitt forhold til Ulefoss Hovedgaard begynte i femten års alderen – under et undervisningsopphold hos Kjell Dahl i 1981 ble jeg kjent med huset og hagen. Som en av utstillerne på Ulefoss Kunstforenings utstillinger på Galleri Fjøset, har jeg hatt gleden av å ha vært der flere ganger. Galleriet lå i driftsbygningen på Hovedgaarden.
Ulefoss og Det gamle Verk
Det gamle jernverk ved Ulefossen. Illustrasjon av Jonny Andvik. Olje på plate. |
Ulefoss har en spesiell plass i mitt hjerte. Det er tre gode grunner for det: Familierøtter, skolegang og August Cappelen. Min farmor Cora Marie Westheim vokste opp på Ulefoss og fortalte meg om barndom og oppvekst. Hun snakket om sin far og farfar som arbeidet på jernverket. Jeg oppdaget et mangfoldig Ulefoss: Jernverk, sluser, gamle arbeiderboliger og kirkeruiner. Men Ulefoss er også finkultur: Herregårder, engelske hager og adelshistorie. Ulefoss er kjent for sine lederfamilier – Aall og Cappelen. Ulefos Hovedgaard, i vakker empirestil ligger på den ene siden av kanalen og Holden Hovedgård tilbaketrukket på Verksiden. Ulefoss har også sine arbeiderbolig-miljøer i karakteristisk preg.
Du bringer frem stoltheten i telemarkingene med disse ord og disse bilder!
SvarSlettFlott tilbakemelding Kjersti! Vi Telemarkinger har mye å være stolte av.
SvarSlett