Jonny Andvik; Det mytiske Telemark.
Åpningstale 20. juli 2012.
Vi må tygge litt på ordet folketro for å tilnærme oss det mytiske. Vi mennesker er jo laget av det samme materialet nå som før. Men folk før oss var på mange måter nærere naturen og fenomenene - dermed benyttet de sansene på en varere måte enn mange av oss gjør i dag.
Hva skjer med oss om vi tar sjangsen på å gå på igjenngrodde stier? Vender blikket inn i de dype skoger og lar tankene fare til forfedrenes historie? Hva skjer da?
Er du heldig får du øye på det mytiske folket - etterkommere av Lilith - hun som vårherren lot bli sjult... De overnaturlige sidene av skogen er ikke mulig å oppdage om du er skeptisk... men det mytiske responderer om du er åpenhjertig.
I det mytiske Telemark kan alt skje; Huldra strålende vakker, skrider omkring med buskapen på skogbeite, Fossegrimen danser naken i måneskinnet rundt og rundt en stakkars fattig spelemann som ikke skjønte råd med det fena-låret. Bergekongen bergfanger gårdsdattera til et annerledes liv i fjellets dype haller. Haugbonden også kalt Nissen driver med spik og fanteri, så lenge den velkjente grøtbollen uteblir. Og overalt kryr det av tusser, nymfer og troll av alle slag.
Har du respekt for dine forfedres historier og den gamle folktrua er du en som tror på det mytiske. Og fra det er det ikke langt igjen til at du sanser naturåndene som er der.
Det å være her på Anne Grimdalens hjemsted er et fint utgangspunkt for det mytiske. Annes arbeider en del av det landskapet - et bindeledd mellom det våkne øyet og en sanseverden. Vi ser en rikdom i hennes arbeider; skulpturene har personlighet og står sterk bortenfor tid og rom - det er der man finner kilde til inspirasjon.
Vi er jo nå i det urlandskapet som heter Telemark - et landskap som har fostret folk med fortellertradisjoner, og som har hatt syn og tro på det de har sett og opplevd. Kilden er like myteomspunnet som den er mystisk. Det er som om det ligger et slør av tåke over et mangfoldig landskap. I tåken kan vi skimte utydelige skikkelser i bevegelse. Som avtrykk på gamle fotografier etter personer som av eksponeringsmessige årsaker er visket ut, er skikkelsene i tåken umulig å identifisere tydelig. Men om du nevner at det lukter av kristen manns blod, er de borte på et blunk.
Takk til Grimdalstunet for invitasjonen hit og for at alle dere tok turen! Kos dere med utstillingene og alt det andre de kan tilby her på tunet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar